Da har jeg vært hjemme i to uker, og jeg må si det fortsatt er rart. Tiden i Ghana gikk så alt for fort, og jeg drømmer meg tilbake. Savner de vakre små barna så masse, og titter gjennom bilder og videoer omtrent hver dag. Men jeg sitter tilbake med så mange gode minner og opplevelser som jeg aldri vil glemme.

Med fantastisk hjelp fra snille givere og bidragsytere her i Norge ble det samlet inn 72 901 kr. Jeg vet jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen – tusen, tusen takk. Jeg vet ikke om jeg har klart å uttrykke hvor utrolig mye dette betydde for barna jeg jobbet med, men det kan jeg hvertfall forsikre dere om at det gjorde. Som en liten oppsummering ønsker jeg å gi dere en oversikt over hva alle pengene gikk til. Jeg er veldig fornøyd med det endelige resultatet, og kan med sikkerhet si at hver eneste krone ble brukt til noe barnehjemmet virkelig trengte.

Med pengene jeg samlet inn kunne jeg sende fire av de eldste barna på barnehjemmet avgårde på High School. Her skal de bo og studere de neste 3 årene, og pengene dekket både skole, kost og losji. Ved siden av dette ble det også kjøpt inn alt det nødvendige utstyret de trengte for å flytte, slik som skoleuniform, bøker osv.

Pengene dekket utgifter til bygging av 200 stoler/pulter til skolen som barnehjemmet drev. Da disse var ferdig bygget, handlet jeg inn maling, og med hjelp av flinke frivillige malte vi alle sammen. I dag står hver eneste en godt plassert rundt i klasserommene.

Pengene dekket store mengder ris, tomatsaus, fisk og kylling.

Jeg handlet inn masse bleier, våtservietter og bind til barna og de eldste jentene på barnehjemmet.

Jeg handlet inn mer maling og utstyr og med god hjelp fra de andre frivillige på barnehjemmet pusset vi opp “The toddlers room”.

Medisinskapet ble fylt opp med de mest nødvendige ting for kutt, sår og småskader.

Siste kvelden dro vi igang en stor fest for alle barna på barnehjemmet. På forhånd hadde jeg handlet inn juice, kjeks og godterier. Barnehjemmet stilte med kuturell dans og trommer utover de sene nattetimer. Det ble en fantastisk kveld for både voksne og barn. Å se så mye glede blandt barna jeg hadde jobbet med og blitt glad i, var en fantastisk avslutning på oppholdet mitt i Ghana.

Og sist, men ikke minst kunne jeg, med hjelp fra AaFk, donere over 50 par med sko og annet fotballutstyr til to av Ghanas fattige fotballklubber.

Legger ut min favorittvideo fra Ghana. Filmen viser John, Quincy og Yaw en dag på barnehjemmet! Barna er lært opp til å alltid svare veldig positivt “Im fine” dersom man spør dem “How are you”? Dette hører man over hele Ghana, og alle svarer alltid like entusiastisk hver gang. Spør man på Twi, som er det lokale språket i området rundt Accra, svarer de igjen like entusastisk “EYE”! – som betyr “Im fine”!

Im FINE Klikk på linken for å se filmen!

Her kommer en liten filmsnutt av Rosemary! Etter å ha badet i gjørme + tisset på seg måtte hun skiftes fra topp til tå. Og hva passet ikke bedre enn å ta på de klærne jeg hadde fått tilsendt fra Norge. Filmen er ikke så bra filmet, men den gir kanskje et inntrykk likevel!

MVI_1023 Klikk på linken for å se filmen!

… ferdig pusset opp!

Kom på at jeg har glemt å vise dere det ferdige resultatet av “The toddlers room”. Dette er rommet hvor alle barna mellom 0 og 5 år oppholder seg hele dagen mellom 08.00 og 15.00. Da jeg kom til barnehjemmet ble jeg plassert for å jobbe her. Og det trivdes jeg veldig godt med. Barna her var så tillitsfulle og kontaktsøkende, så det å få jobbe med dem var virkelig en fantastisk opplevelse.

Som mange av dere som har lest bloggen kanskje vet, så var jeg veldig lite fornøyd med selve ordningen av dette rommet. Rundt 50 barn ble stuet inn her i 7 timer om dagen, uten noe særlig å ta seg til.  De satt bare rundt omkring, og stirret ut i luften hele dagen. Så når jeg fikk inn så mye penger som jeg gjorde, bestemte jeg meg for at en av tingene jeg ville bruke de på var å pusse opp dette rommet.

Slik så rommet ut før…

Så pusset vi opp…

Slik ser rommet ut nå…

Ved siden av å male vegger og stolper, og dekorere med ulike dyrebilder passet vi alltid på at barna hadde leker å leke med gjennom dagen. Ulike klappeleker, og rim og regler ble fort også veldig populært og underholdende for barna.

Jeg fikk utrolig god hjelp av de andre frivillige til å pusse opp dette rommet. Når det gjelder å tegne og være nøyaktig så er jeg virkelig helt håpløs… Så jeg var veldig glad for at noen andre litt mer “kunstneriske” kunne ta seg av dette! Og med så mye jeg hadde å gjøre de siste ukene i Ghana, var jeg lykkelig over å få så god hjelp. Uten dem hadde jeg nok ikke rukket å bli ferdig i det hele tatt.

Herlig å være tilbake på kamp her i Ålesund. Og for en stemning! Siste hjemmekamp for i år, og mest sannsynlig Alex sin siste hjemmekamp på Color Line Stadion. Må si det var vemodig å vite at dette er siste gang, jeg har jo vært på kamp her nå nesten hver eneste hjemmekamp de siste tre årene. Og det har vært så gøy! Ålesund har definitiv den beste supportergjengen, og jeg koser meg så hver gang! Jeg har fått mange gode venner her, og det blir rart å reise fra de andre fotballjentene også… Men det gode klimaet her kan nok diskuteres… I dag var det skikkelig surt, stiv kuling og pøsregn… Jeg holdt på å fryse bort under andre omgang, jeg er jo tross alt vant med tropene! Så været, det kommer jeg ikke til å savne tror jeg!

Men kampen endte jo perfekt. 3-1 til Ålesund og Alex scoret to av tre mål! Da er det en stolt og glad kjæreste som sitter på tribunen! Og med stående applaus fra hele stadion når Alex gikk av banen fikk hvertfall jeg gåsehud! Gøy!

Må si det er rart å tenke på hvor mye fotball jeg har fått inn i systemet de siste fire årene… Før jeg traff Alex hadde jeg aldri vært i nærheten av en fotballstadion. Og fotball på TV var noe som egentlig bare ødela for de programmene jeg hadde lyst til å se. Når Charmed på tirsdagene ble byttet ut med Champions League for eksempel… Ahh, så irritert jeg var! Men her sitter jeg altså nå, sammen med en fotballspiller og på kamp annenhver helg… Og jeg elsker det faktisk! Selv om det skal sies, at det nok er Alex som gjør at interessen opprettholdes. Jeg har vel ingen ambisjoner om å sette meg så voldsomt mye mer inn i regler og spill!

Det var forresten kjempekoselig å møte så mange som har fulgt med på bloggen min disse to månedene, på stadioen i dag. Både kjente og ukjente kom bort til meg, og det satte jeg utrolig stor pris på! Det varmer virkelig å få så mye skryt for det jeg har gjort. Det gir meg absolutt inspirasjon til å fortsette å jobbe med prosjekter som dette!

I morgen kommer flere videoer fra Ghana. Og i løpet av uken vil jeg legge ut en detaljert oversikt over hva pengene jeg fikk inn ble brukt til.

Her er en video av “The toddlers room” en dag vi laget masker. Dette var noe barna elsket at vi gjorde. Alle var med og de så ut til å kose seg masse. Det var så givende og gøy å se barna kose seg på denne måten. Det skal ikke så mye mer til enn en bunke papptallerkener, litt tråd og fargeblyanter!

MVI_0914 Klikk på linken for å se videoen!

Jeg har endel filmer jeg gjerne vil dele med dere, men sliter litt med å legge de opp på siden på en fin måte! Men her er i hvertfall en link, så kan dere trykke dere videre for å se!

MVI_0760
Klikk på denne linken for å se en av mange videoer fra barnehjemmet!

Filmen er av Desmond, en skikelig go´gutt som elsket å leke prest! Han stilte gjerne opp flere av barna og stod å “preket” for de i timesvis. Han ropte “Halleluja”, og de andre svarte “Amen”. Utrolig komisk å se på, og spesielt når han ropte “In the name of…. JESUS”!

I helgen fikk jeg en utrolig koselig mail fra fetteren min Marius som bor i USA. Han har fulgt med på bloggen og ønsket å bidra til prosjektet mitt. Som mange av dere kanskje vet så døde tanten min (moren til Marius), mens jeg var i Ghana. Når Marius leste at vi manglet 4200 kr til å sende alle barna på skolen i tre år, visste han umiddelbart at dette var noe tanten min hadde ville ønsket å hjelpe til med. Så noen dager senere førte han 5000 kr over til min konto for å støtte prosjektet. Som et bidrag til minne om tanten min.

Tanten min var en person som brydde seg mye om barn og voksne rundt i verden som ikke hadde det så bra. Hun brukte mye av tiden sin på å hjelpe mennesker som trengte en ny sjanse. Som fetteren min sa, ”dette er  noe mamma garantert hadde villet gjøre hvis hun levde”!

Jeg ble så glad  når jeg fikk denne nyheten. Dette betyr nå at alle fire barna er sikret skolegang og utdannelse. Og ikke bare det, det er til og med penger til overs. Disse vil jeg foreløpig la stå til jeg har bestemt meg for mitt neste prosjekt for Royal Seed Home. Som jeg har sagt tidligere vil jeg ikke slutte å samle inn penger til barnehjemmet i Ghana, det er fortsatt mange barn der som trenger hjelp.